| | | | |  |
(Dette kan variere litt mellom de forskjellige avdelinger)
Midtvinterblot (dato; ca 12. januar)
12. Januar er midtvinterdag og da holdes det midvintersblot. Det festes for fred, god vinter og en god sommer i det året som kommer. Samtidlig med midtvinterblot holdes årets ting, og her møter VARANGIANs. Midvinterblot arrangeres av den enkelte avdeling, tinget vet lederene hvor er... Lys fest (dato; ca 2. februar)På denne tidlige februar dagen, hvor vinteren nok syntes å gå mot hell, men hvor det allikevel er siste halvdel igjen, gikk bonden i låven og så etter, om der var nok fòr på lager. Hvis han mente det var nok (omkring halvparten igjen), ropte han "Der er nok!". - -- og så gikk festen i gang. Var det for lite fòr, måtte de slakte noen av dyrene. Sol kommer (dato: ca 21. mars)
På denne dagen gir vinteren opp, nå skal solen komme, og erfaringen viser at solen kommer med vårjevndøgnet (som denne dagen heter). Snart vil haren spise sig fet igjen, du kan allerede se at den er fremma og gnager på kvister. Nå skal ”trekkdyrene” (mc) frem, det er tid for vårpuss. Noen er allerede på veien igjen - NÅ blir det fest!
| |
 | Årblot, sommerblot ( ca 15. April)
Første sommerdag skal sommerblotet holdes. Det er i midten av april når solen går ned i «dobbelteykt», i 20º vest for syd. Sommerblotet holdes for seier og lykke på kommende utferder og for å hilse sommeren. Årets ”trekkdyr” er nå ( i all hovedsak) ute igjen, dette skal feires. Gro Fest (dato; ca 6. mai) Varmen kommer, elvene renner, saftene bruser – alle ”trekkdyrene” er igjen ute. Vi virvler rundt en pyntet maistang, det er vår. Fortryllelsen rører ved alle: unge piker, gamle koner, alle mennesker, og ikke minst, Chaukerne. Årets hjul er tilbake til den gode, lyse tiden. Midtsommer (dato; ca 21. juni)
Baldursbål (St.Hans); Lysfest. Jonsoknavnet er levende fra mellomaldersk messetradisjon, men både tidspunktet og de mest livskraftige skikkene knyttet til dagen skriver seg fra eldgamle tider. Det er naturlig å slå en solfest i denne sammenhengen. Ved sommersolverv kommer årets lengste dag.
| |
|
Markens grøde (dato; ca 8. august) Bonden går ut på jordene med ljåen. Nå skal det slåes, jordene skal meies ned, og høyet skal høstes. Den gule mark meies ned, dødens umåtelige krefter svinger, til ættens fremme. Nå bakes det brød av nye korn. Høstgildet begynner. Mjødens berusende substans høstes, nå skal det brygges. Frukt fest (dato; ca 21.september) Frukt i hagen, grønnsaker i kjøkkenhagen, sopp og overskuddet av årets vilt til lands og til vanns skal nå til pers. Død skal nå snart komme over naturen, det høstes før naturen ligger der kald og hvit. Nå står øl av det nye kornet klart, så nå må det drikkes. Høst fest, (slaktetid, dato ca 1. oktober) Nå flytter døden innendørs, det er slaktetid. Det saltes, og det stekes, og det smakes. Mjøden skal nå lagres, men overskuddet etter fjoråret må fortæres. 
| |
| Vinterblot (dato; egentlig 14. oktober,men flyttet av Chaukerne til ca 1. november)
På denne dagen skal vinterblotet holdes. Dette blotet var viet fruktbarhets - guden Frøy, da er høstens grøde i hus. Utenfor lurer kulden og vinden, ”trekkdyrene” bør snart inn om de ikke allerede er i hus. Vinter sol snur / julefesten (ca. 21 desember) Det ses ikke enda, men nå kommer lyset. Flittige hender holder sig produktive, mens sultne mager tærer på lagrene. Nå forteller vi saga og sagn, nå synger vi sanger og kvad. Vi minnes året som gikk, og vi drømmer om – og planlegger, det som kommer. Om en uke ser vi godt at dagene er blitt lengre. Denne sammenkomsten viser hvem som er en Chauker og hvem som ikke er…., nå er det samhold og fellesskap i vintermånedene vi feirer, nå ser vi hvem som stiller i rekke med oss til neste år.
| |
|
FEST - KULTUR
Etter hedensk skikk skulle alle komme dit hvor hovet var når det skulle være blot, og de skulle ta med seg dit alt de trengte av mat og drikke så lenge gildet stod på. Alle skulle ha med øl til dette gildet. Det å la være å skjenke øl til en gjest var en alvorlig fornærmelse og kunne bli årsak til konflikt og strid. Dette kan man lese i sagaen om Egil Skallagrimsson. Først spydde Egil i ansiktet på verten og ønsket drepe ham, dernest ble han mildere til sinns og nøyde seg med å klemme ut det ene øyet på verten. Verten hadde gjort Egil rasende med å by fram surmelk i stedet for skikkelig øl. De som drakk understreket at de var like, ved at deltakerne drakk i sirkel. Sirkelmetaforen forekommer i viktige politiske sammenhenger. En krets av norske småkonger som la opp råd mot Olav Haraldsson, holdt veizlu - dvs. gjestebud, i Ringsaker, der de drakk hverfing - dvs. sitte i en sirkel. Det å sitte i en ring og drikke het hvirfingsdrykkjur. Uttrykket hverfing viser at menn med samme status sendte drikkeskålen videre til sidemannen. Ingen hadde forrang ved å sitte i høysetet.
| |
| |
|
|
| |
|
